Jeg drømmer om stunder som nå er forbi

Jeg drømmer om stunder som nå er forbi, om skog og om spenning, om elgjakt på Lie

Jeg sitter på post, kjenner kulda slår inn, mens tankene vandrer og leger mitt sinn.

Lukt, smak og hørsel - og syn blir til ett, muskler er stivnet, men sansen beredt !

Voldsomt og plutselig knekker en kvist, at hjertet mitt hopper er sikkert og visst !

Musklene dirrer og kroppen er varm... at ett lite ekorn kan lage slik larm !?

Småfugl i flokk drar i retning mot sø’. Varmen er borte - ja sommer’n vil dø.

Kulda den kryper i korsryggen min mens flaggspett og meis samler vintermat inn.

Hundeglam lyder - det er ganske nær ! Adrenalin ! - fra hode til tær.

Losen den går og frosten er borte, spenning tar over og varm er min skjorte.

«Elgku og kalv !» - lyder radioen vår - «men de går jo fritt her på Lie gård i år».

Vi samles rundt bålet med eventyr om skogens luner og svære dyr...

Maten er nyd’lig og kaffen den smaker, noen har også med hjembakte kaker;

en stemning så fin at alle rent glemmer - skogen som kanskje en stor-okse gjemmer..?

Snart dreier praten mot drev nummer to: Hvem skal ta posten lengst nord nå mon tro ?

Hurtig, men stille vi lister oss frem, posterer, og lytter ... og fryser igjen.

Høsten er over og jeg sitter hjemme, lun er min stue, men jeg kan ei glemme:

Stemning, natur, kameratskap på Lie, oktober opplevelser med sann verdi.

Jeg setter jo pris på et godt resultat - at frysern ble fyllt med den deiligste mat !

Men aller mest Dere - jeg takke vil, for vennskap og gjestfrihet, opplegg med stil,

for nydelig middag på Haneborgs gård, for invitasjonen til elgjakt i år !